1 års jubileum


 



 

I dag er det nøyaktig 1 år siden jeg la meg under kniven og fikk utført slankeoperasjonen gastric bypass. 

Jeg husker godt den nervepirrende dagen og bilturen inn til sykehuset. Jeg var så nervøs og redd for selve operasjonen at jeg ble litt menneskevond og glefset til mannen flere ganger. Det jeg gruet meg mest for var forberedelsene til jeg skulle på bordet og tiden frem til narkosen la meg i dyp søvn. Jeg har en vanvittig skrekk for alt som har med nåler å gjøre og minnene fra uka før hvor operasjonen ble avlyst etter alle disse stikkene og forberedelsene satt godt i. Denne dagen skulle jeg være først ute og dermed ingenting som skulle kunne hindre operasjon sånn sett. Vel man har jo hørt om de som har blitt åpnet og lukket igjen pga fettlever eller andre ting som gjorde at kirurgen har valgt å ikke utføre operasjonen. Og dette var selvfølgelig noe jeg var redd for. Tenk om jeg våknet og fikk beskjed om at operasjonen ikke var gjennomført allikevel. Men heldigvis ble det ikke sånn. Operasjonen gikk som planlagt. 

På operasjonsdagen viste vekta 97,5 kg og jeg hadde allerede mistet 12 kg fra Max-vekta mi under forberedelsene til operasjon og forkur som er obligatorisk når man tar operasjonen i offentlig sykehus. Dette er for å unngå komplikasjoner som kan komme ved en evt fettlever. 

Nå et år etter operasjonen har jeg gått ned til 69 kg. Det vil si at jeg har mistet 28,5 kg etter operasjonen. Bmi viser fremdeles overvekt men jeg er strålende fornøyd med resultat og føler at jeg er i mål. 

Tenk at på denne tiden for 1 år siden så brukte jeg XXL i klær og nå bruker jeg S og tilogmed XS i noe. Dette hadde jeg aldri noensinne drømt om. 

Dette er et valg jeg ikke har angret på og hadde jeg fått valget igjen så hadde jeg definitivt gjort det på nytt. Det siste året har hatt både oppturer og nedturer og fylt med A-ha opplevelser. Jeg har måtte jobbe masse med meg selv da lysten på å fråtse i mat og snop helt klart har vært tilstede til tider. Og vanen om å ty til mat når jeg ble stresset over ting som skjer i livet. For sånn er det. Livet går opp og ned og det vil alltid skje ting som kan være vanskelig å takle og da vil det være lett å føle for å gå tilbake til gamle vaner om å trøstespise. Men med en liten minimage vil det ikke føre med seg noe godt. Overspising gjør rett og slett dritvondt. Det fikk meg heldigvis til å innse hvor mye jeg tidligere brukte mat for å døyve følelser jeg synes var vanskelig å takle. Så derfor tok jeg kontakt med psykolog på overvektsklirnikken og fikk hjelp til å jobbe med disse følelsene. Jeg er nå på god vei til å snu disse dårlige vanene jeg har hatt til mat i så mange år.

Jeg har vært utrolig heldig og tåler det meste å spise og drikke. Det eneste som kan gjøre at jeg blir dårlig er om jeg spiser for fort eller for mye. Så alt med måte så går det veldig bra. Det eneste jeg ikke lenger klarer er brus. Jeg blir ikke dårlig av det, men jeg synes rett og slett ikke det smaker godt lenger. Jeg har forsøkt med 1-2 glass i mnd av forskjellige slag, men smaken er ikke det samme lenger så jeg drikker helst noe annet. Føler ikke at det er noe stort tap egentlig. Hadde noen sagt til meg at jeg ikke lenger ville like brus etter operasjonen så ville jeg ikke trodd det. Hvordan kan man slutte å like brus liksom? Brus som har vært en så stor favorittdrikk til både hverdag og fest i tykt og tynt helt fra man var liten. Men sånn ble det, smaken har endret seg og jeg liker rett og slett ikke smaken lenger. 

De plagene jeg har fått i etterkant av operasjon som ikke har med hvordan jeg spiser. Altså at jeg spiser for mye eller for fort, er at jeg til tider får litt lavt blodsukker. Det kommer gjerne etter at jeg har spist måltider med mye karbohydrater eller om jeg drøyer for lenge med et måltid. Det laveste jeg har målt er 2,1 i blodsukker. Det var en natt i påsken hvor vi hadde kosa oss litt ekstra med snop på kvelden. Jeg våknet på natta at jeg var så varm og svetten haglet. Da jeg stod opp kjente jeg at jeg var sikkelig skjelven, spesielt i knærne. Jeg bestemte meg derfor for å måle blodsukkeret og da viste det 2,1. Jeg tok meg litt å drikke for å få det raskt opp. Samtidig ble jeg fryktelig sulten og spiste en brødskive og noen druer. Etter ca 30 minutter følte jeg meg bedre og la meg til å sove igjen. 

Jeg har også fått gallesteiner og skal derfor snart under kniven for å fjærne galleblæra. Galleproblemer er vist en veldig vanlig komplikasjon etter vektnedgang. Selv om operasjon er skremmende så skal det bli godt å slippe disse smertene.

Men til tross for dette ville jeg ha gjort det igjen. Det er definitivt verdt det. Da jeg la meg under kniven trodde jeg at livet etter operasjon skulle bli vanskeligere og at jeg fikk flere komplikasjoner og kanskje tålte mindre sukker og fett. Ja helt ærlig så håpet jeg at jeg skulle bli dårlig av det sånn at valget om å holde seg borte fra det ble enklere. Men nå setter jeg pris på at jeg kan kose meg med det jeg vil og ha et nogenlunde normalt forhold til mat. Bare mindre mengder og alt med måte. 

 

Men vi kan ikke ha et tilbakeblikk på året som har gått uten å mimre med litt bilder. Så her ser dere noen bilder som ble tatt sånn ca for 1 år siden mer eller mindre. 

 



Og her er hvordan jeg ser ut i dag

 



 

 

Følg Fru Holmen på Facebook 

 

#1år #jubileum #slankeoperasjon #gastricbypass #gbp #slanking #livstilsendring #overvektsklirnikken #psykolog #komplikasjoner #gallesteiner #dumping #lavtblodsukker #påske #vekt 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits